IMG_7608

Le Sireneuse – et drømmehotell på Amalfikysten

Jeg sitter hjemme og jobber i grått vær og drømmer meg tilbake til italienske Positano. Den bittelille loddrette byen på Amalfikysten vil alltid bli stående som et paradis for meg der den klamrer seg til fjellveggen med sine falmede hus og stupbratte trapper lyssatt med gamle lykter i smijern som gir dem et perfekt romantisk skjær. Duften av sitrustrær, hav og varm terracotta tok jeg heldigvis med meg hjem. Positano er utrolig sjarmerende i seg selv, men opplevelsen har blitt til et minne for livet takket være hotellet vi bodde på, ikoniske Le Sireneuse. Det ærverdige familiedrevne hotellet åpnet for publikum i 1951 da familien Sersale gjorde om sitt private sommerhus til hotel, og som takket være sin intime atmosfære fremdeles gir deg følelsen av å komme på besøk til en velstående venn. Noen med veldig god smak og vertinne-egenskaper.
For å komme raskest til Positano fra Oslo, tok vi direktefly til Roma og leide en liten Fiat og suste nedover mot Napoli og videre ut mot Almalfikysten. Du må nesten risikere livet for å komme til Positano på de trange veiene det såvidt er plass til to biler i bredden på, men når landskapet åpenbarer seg og sitronlukten siver inn gjennom åpne bilruter, er det verdt all tuting, skriking og banning på veien. Etter å ha blitt vist inn på det fantastiske rommet vårt er duften av Napolis varme og støvete gater erstattet med frisk sjøbris.

IMG_7571
Med utsikt rett ut i Middelhavet finner man garantert sjelefred.
IMG_7616
De grønne olivenene er de beste jeg har smakt noensinne. Det har kanskje noe med omgivelsene å gjøre?

Hotellet har egne hager der de dyrker frukt og grønnsaker, og det de ikke dyrker selv kjøper de av lokale forhandlere rett rundt hjørnet.

IMG_7604
Frokosten var høydepunktet under oppholdet på hotellet. Her billedliggjort av perfekte posjerte egg med bacon.
IMG_7605
Frisk frukt fra hotellets egen hage dominerte frokostbuffeten.
IMG_7664
Hotellet tilbyr båtturer langs den pittoreske kystlinjen.
IMG_3177
Under båtturen får man se husene til mafiabosser, kjendiser og andre rikinger som ser ut som om de er hamret inn i fjellveggen.
IMG_7630
Det er marmor på alle bad på hotellet.
IMG_7672
Bar Bruno ble min favorittrestaurant med sine tradisjonelle napolitanske retter som serveres uvørent og sjarmerende ute på fortauet.
kjøttboller
Velsmakende og klassisk italiensk.
restauranten
Hotellets restaurant, La Sponda har en stjerne i Michelin-guiden og er kjent for sine 400 stearinlys som tennes om kvelden. Tradisjonel middelhavsmat og tradisjonelle italienske trubadurer. En skjønn forening.

Le Sireneuse er opprinnelsesstedet og inspirasjonen bak parfymene fra L’Eau D’Italie, som er laget av Marina Sersale, datteren til hotellets grunnlegger, Antonio Sersale, og hennes mann Sebastian Alvarez Murena. Alle produktene på hotellet er fra det velduftende merket. Når jeg skal mimre over denne fantastiske turen, tyr jeg til en dusj med klassikeren, L’ Eau D’Italie. Da er jeg med ett tilbake til Positano med lukten av hav, sitrustrær og varm terracotta. Nå har nylig ekteparet laget en helt ny serie med dufter som heter Altaia. Navnet står for A Long Time Ago in Argentina. En romantisk historie om to familier som gjenforenes gjennom duft- og historiefortellinger.

o.11610
Positano og Le Sireneuse er grunnen til at parfymelinjen L’ Eau D’italie finnes. Nå selges parfymelinjen over hele verden.
Skjermbilde 2016-05-25 kl. 13.52.45
Parfymene Altaia er Marina Sersale og Sebastian Alvares Murenas nye baby.
Ekteparet Marina Sersale og Sebastian Alvarez Murena.
Ekteparet Marina Sersale og Sebastian Alvarez Murena.

Den kunstinteresserte hoteldirektøren Antonio Sersale hviler ikke på sine ikoniske laurbær og fornyer hvert år hotellets interesse ved å invitere en kunstner til å tilbringe tid på hotellet og etterlate seg et kunstverk som også kommer gjestene til gode. I år er det kunstneren Martin Creed som pryder hotellets foajé med et lysende neonskilt med de oppløftende ordene: Don’t Worry. Hotellets ekslusive butikk selger i tillegg til den klassiske duftlinjen omtalt over Carla Sersales (direktørens kone) fargerike kaftaner og silkekjoler.

Jeg håper jeg får muligheten til å dra hit én gang til i løpet av livet mitt. Som John Steinbeck engang skrev i et reisebrev for Harpers Bazaar om Positano: “Positano bites deep.” Det kan jeg si meg hjertens enig i her jeg sitter og mimrer to år etterpå – med en godt brukt parfymeflakong mellom hendene.